Driften - en trang start etter andre verdenskrig
Trang start like etter andre verdenskrig.
Selskapet hadde en trang start like etter at andre verdenskrig var over. Hele distriktet måtte bygges opp fra grunnen. Kraftstasjonene og nettutbyggingen kostet mye penger, og utbyggingen ble stort sett finansiert gjennom statsstøtte og lån. Det bodde relativt lite folk i området, og de fleste hadde dårlig råd. Datidens Nord-Troms beboere var heller ikke vante med å bruke strøm. Kraften gikk stort sett til å holde i gang noen lyspærer og ei kokeplate.
Omsetningen ble derfor ikke den største. De første årene hadde selskapet et relativt dårlig økonomisk resultat, og gikk så vidt i balanse. Kraftlaget slet med utrygg økonomi helt frem til midt på syttitallet.
De virkelig gode tidene startet på åttitallet.
Fordelingsnettet var i grove trekk utbygd, og strømforbruket hadde steget. I deler av nettet var det nødvendig med forsterkninger og ombygninger. Til å finansiere dette arbeidet ble det mottatt statsstøtte, med krav om at kraftlagets strømtariffer måtte ligge over landsgjennomsnittet. Etterhvert opparbeidet selskapet overskudd som ble satt inn på konto.
På denne tiden ga bankinnskuddene svært høy avkastning, og med en rente på 15-20 prosent bygde bedriften seg på få år opp en god egenkapital. Denne kapitalen har fortsatt å vokse gjennom fornuftig og nøktern drift.
Kraftlaget kåret til Nord Norges mest solide bedrift.
I 1993 og 1994 ble Kraftlaget kåret til Nord Norges mest solide bedrift av fagbladet Næring i Nord. Bladet skriver i artikkelen: «At landsdelens mest solide selskap skulle ha adresse i Sørkjosen vil nok overraske de fleste, men Nord Troms Kraftlag ligger faktisk på topp i vårt materiale ( ) som i fjor.» Selskapet hadde da en egenkapitalandel på 93,7 prosent, og lå med det ni prosentpoeng foran neste bedrift.
Kraftproduksjonen til Nord Troms Kraftlag har i mange år vært relativt liten, og kraftlaget har derfor vært avhengig av å kjøpe kraft fra andre. Selskapet satset tidligere på å kjøpe kraft på kontrakt, i stedet for å spekulere i kortsiktige avtaler. Denne noe konservative tankegangen er en del av grunnlaget for den solide økonomien kraftselskapet har.
Solid økonomi
I de senere år har Kraftlaget hatt solid økonomi, og gikk i 1998 med et overskudd på 16,7 millioner kroner etter at skattekostnader er beregnet. Dette er et imponerende resultat i et distrikt med relativt få innbyggere og spredt bosetning. I de senere årene har selskapet stort sett finansiert utbygging og vedlikehold med egen kapital, og slipper dermed å ta opp lån.
I dag er omsetningen av kraft satt bort til selskapet Ishavskraft AS. Antallet kunder har steget ganske jevnt i alle år og har de siste ti årene øket med mellom 80 og 180 årlig. De nye kundene er både private og fra næringslivet. Bekymringen fremover er at befolkningsgrunnlaget blir tynnere, og at omsetningen dermed kan stagnere eller til og med gå ned. Samtidig må kraftlaget bruke en del penger på å opprettholde og bygge ut nett til de som bosetter seg utenfor allfarvei. I dag har alle fastboende i Nord-Troms innlagt strøm.
