Det første elektriske lysanlegget i Norge ble bygd i Fredrikstad i 1887. Elektrisiteten kom til Troms i 1882, da Senja Nikkelverk satte igang en beskjeden strømproduksjon. Hammerfest var første norske by med vanndrevet elektrisitetsverk i 1891. Dette var bare 12 år etter at Thomas Alva Edison oppfant glødelampen. Distriktet vårt var heller ikke helt mørklagt før Nord Troms Kraftlag ble stiftet. Kløktige hjerner og privat initiativ førte til at noen familier og bedrifter hadde elektrisitet lenge før staten tro til med linjebygging. I 1890 satte Birtavarre gruver i Kåfjord sitt vanndrevne kraftverk i drift, og Vaddas Gruber i Oksfjord fikk elektrisitet i 1918. Men det skulle ta lang tid før alle husene i Nord Troms kunne legge bort talglysene for godt.

Det ble tidlig klart at de private strøminitiativene ikke var nok. Hele befolkningen i Nord Troms ønsket elektrisk kraft, og staten eller fylkeskommunen måtte være utbygger. Men det skulle mange år, flere utredninger og en verdenskrig til før den store oppgaven ble påbegynt for fullt.

Troms Fylkes Kraftforsyning hadde ansvaret for gjennomføringen av første byggetrinn ved Sikkajokk kraftanlegg. Men allerede i 1947 ble det snakk om å stifte et eget kraftselskap i Nord-Troms. Fylkestinget vedtok da at Troms fylke sammen med Kåfjord, Nordreisa og Skjervøy kommuner skulle stifte et “Nord-Troms Kraftselskap A/S”, og avtalen ble undertegnet i juni samme år. Men Vassdragsvesenet ville det annerledes, og saken ble utsatt. Først i 1949 ble selskapet formelt stiftet. Partene bestemte da at forretningskontoret skulle ligge i Nordreisa, og de satte aksjekapitalen til 10 000 kroner fordelt på 20 aksjer. Stifterne kjøpte en fjerdedel av aksjene hver.

Fra 01.01.1991 satte Stortinget i verk en ny energilov som skulle få store konsekvenser for driften av kraftselskapene. Fra å være monopolbedrifter med enerett på kraftmarkedet i sitt distrikt, ble det åpnet for fri konkurranse. Kundene skulle selv få velge hvilken leverandør de ville kjøpe kraften sin fra. Staten ville med dette sikre en mer effektiv kraftforsyning. Fordelings- og overføringsnettet skulle fortsatt drives som monopol, men selve kraftomsetningen ble lagt ut på et åpent marked.

Den nye energiloven påla kraftleverandørene å delta i ENØK, altså energiøkonomisering. Kundene skulle læres opp til å spare på strømmen, gjennom blant annet temperaturregulering og mindre bruk av varmt vann. I Troms fylke startet fylkeskommunen et selskap kalt ENØK Nord. Dette selskapet er nå lagt ned, og ble i august 1999 erstattet med et aksjeselskap eid av energiselskapene i fylket.